Det komplette komponisthjem?

Hvordan utformet Harald Sæverud sitt Siljustøl?

«En støl er for meg verdens sentrum,» skal Sæverud ha sagt. Hva mente han med det?

Siljustøl var hjemmet til komponisten Harald Sæverud og hans kone Marie Hvoslef. Sæverud bodde på Siljustøl fram til sin død i 1992. Selve huset er i dag delt i to: en museumsdel hvor konserter og andre arrangementer finner sted, og en privat del, hvor Sæveruds sønn Sveinung bor.

– Opprinnelig så Sæverud for seg et tun med mange småhus rundt seg, lik en støl. For Sæverud var en støl halvt natur, halvt kultur. Stølsnavnet og stølsidentiteten ville han beholde, så han anskaffet geiter fra Eksingedalen, som han lærte seg å melke selv. Under krigen ystet han også ost, forteller Monica Jangaard, konservator ved KODEs komponisthjem.

Fritt utsyn, lite innsyn

Familien Sæverud hadde mange rom å boltre seg på. Da det L-formede huset sto ferdig i 1939, målte det hele 900 kvadratmeter brutto grunnflate, fordelt på 63 rom og med 83 unikt dekorerte dører.

– Her hadde Sæverud fritt utsyn over eiendommen på 176 mål, samtidig som det var lite innsyn til selve huset, som ligger i utkanten av eiendommen, sier Jangaard.

Sæverud valgte arkitekt Ludolf Eide Parr til planleggingen.

– Siljustøl var Parrs første selvstendige arkitektoppdrag. Han var en av de yngste arkitektene i Bergen på den tiden, og hadde gått i lære hos Frederik Konow-Lund. De regnes begge som en del av den såkalte Bergensskolen i norsk arkitektur, som ofte forbindes med eneboliger i tre og gråstein, noe som også gjelder Siljustøl.

Sæverud designet selv deler av interiøret, blant annet spisebordet, stolene og det minste skapet i den særpregede spisestuen. Fargevalget er også hans eget. Det er inspirert av naturens farger på eiendommen: blad, steiner og røtter, nøye blandet i riktige nyanser.

Formet naturen

Sæverud hadde en klar tanke bak Siljustøl, også for naturen som omga huset.  

– Omgivelsene på den store eiendommen har ikke vokst fram tilfeldig. Naturen her er regissert og disiplinert, samtidig som den er trolsk og litt mystisk. Vi kan gjerne si at Harald Sæverud var en naturmystiker, men det er ingen tvil om at han formet naturen for aktiv bruk og til inspirasjon i sitt daglige skaperprosjekt, mener Jangaard.

– Sjøen på 150 kvadratmeter var opprinnelig et myrområde, uten noe tilsig. Den innerste delen ble spadd ut av Sæverud og hans tre sønner. Han laget også selv steinbenken like bortenfor. Her satt han ofte med skisseblokken og nedtegnet flere av pianostykkene sine. I tillegg plantet han spesielle trær og stølsgress rundt om på eiendommen.

Et gjemmested

Hele Siljustøl ble bygget rundt og for Sæveruds skapende virksomhet, med en helhetlig tanke bak.

– Det beste eksempelet er Sæveruds komponistværelse, med direkte adgang fra den lille sovealkoven. Helt innerst i den smale gangen, i tredje etasje i husets høyeste del, ble dette hans eget gjemmested. Her kunne han arbeide helt uforstyrret, borte fra familien og hverdagen. Her fikk han også naturen «rett inn» til seg, med en storslagen utsikt over det meste av eiendommen.

Slik utformet Sæverud sitt Siljustøl som et sted for både inspirasjon og konsentrasjon.

– Dette gjør Siljustøl til et unikt og komplett komponisthjem, avslutter Monica Jangaard.